beteagă
/beˈte̯a.gə/Etimologie
Din beteag.
Definiții
- (pop.) persoană infirmă, schiloadă.
- persoană bolnavă.
Declinare
| Caz | Singular | Plural |
|---|---|---|
| nominativ-acuzativ | beteagă | betege |
| genitiv-dativ | betegei | betegelor |
| vocativ | beteago | betegelor |
| articulat | beteaga | betegele |