rostogolit
/ros.to.go'lit/Etimologie
Din a (se) rostogoli.
Definiții
- rostogolire; zgomot care însoțește o mișcare de rostogolire.
Declinare
| Caz | Singular | Plural |
|---|---|---|
| nominativ-acuzativ | rostogolit | rostogolite |
| genitiv-dativ | rostogolitului | rostogolitelor |
| vocativ | rostogolitule | rostogolitelor |
| articulat | rostogolitul | rostogolitele |