prezbiteră
/prez.bi'te.rə/Etimologie
Din neogreacă πρεσβυτερα (presbytera).
Definiții
- soție a prezbiterului.
Declinare
| Caz | Singular | Plural |
|---|---|---|
| nominativ-acuzativ | prezbiteră | prezbitere |
| genitiv-dativ | prezbiterei | prezbiterelor |
| vocativ | prezbiteră | prezbiterelor |
| articulat | prezbitera | prezbiterele |